fredag 6. mai 2016

Tause i kampen om utbytteskatten

Stortinget har dessverre og etter mye om og men sluttet seg til regjeringens forslag om at aksjeinntekter skal beskattes hardere enn avkastningen på annen sparekapital. Utbytteskatten, som jeg uten å nøle kaller en straffeskatt på aksjesparing, er et langt steg i helt feil retning. Alle så dette komme, men at det var så få av oss som hevet røsten mot aksjeskatten mens det enda fantes en mulighet til å få politikerne på bedre tanker, overrasker og bekymrer.

Hvor var alle de som bygger hele sin eksistens på at folk eier og handler aksjer og aksjefond da rammebetingelsene for investeringer i næringslivet ble foreslått vesentlig forverret?

Hvor var fondsforvalterne?

Til sammen har de en million personkunder som alle som en vil bli rammet av skatteskjerpelsen. Aksjefond har over natten blitt en betydelig mindre lønnsom spareform. Fondsforvaltere med en smule selvbevarelsedrift – og kundefokus – burde jo mobilisert til rene folkebevegelsen for å stoppe den straffeskatten som kunde deres påføres. Men intet skjedde. Jeg er sikker på at aksjefondene – ikke minst omdømmemessig – hadde kunnet høste mye ved tydelig og offensivt å ta kundenes parti i det offentlige rom. Nå er det for sent.

Eller konsernsjefene?

Hvor var lederne i børsnoterte selskaper med tusenvis av store og små aksjonærer, mange av dem er dessuten deres egne ansatte? Jeg har ikke sett en eneste en av dem reagere på at øket skatt på aksjeinntekter gjør det mindre attraktivt å være medeier i selskapene deres. At øket skatt på aksjeinntekter gjør «aksjer for ansatte»-programmene deres mindre lokkende. At det med øket skatt på aksjeinntekter blir gunstigere å være långiver enn medeier. En gyllen mulighet til å styrke båndene mellom selskap og eiere gikk tapt da selskapene unnlot å ta eiernes parti i det offentlige rom.

Og meglerapparatet?

Er de virkelig ikke bekymret over det for norske investorer – små og store – blir merkbart mindre lønnsomt å kjøpe, selge og eie aksjer i norsk næringsliv? Med Nordnets Anders Skar som hederlig unntak hørte jeg ikke en eneste megler argumentere offentlig mot forslaget om å skjerpe beskatningen av kundene deres.  Ikke en gang børsen hadde innvendinger mot utbytteskatten.


Hva alle disse aktørene har gjort i det stille, vet jeg ikke mye om. De har kanskje vært aktive bak kulissene, men det er i så fall ikke godt nok. For mange hundre tusen aksjonærer og en million aksjefondsandelseiere fortjener å se at de som forvalter sparepengene deres virkelig anstrenger seg for å skape maksimal avkastning. Også etter skatt.



onsdag 4. mai 2016

KLAS - en klassisk arbeidseier!

Konto for langsiktig aksjesparing (KLAS) blir en realitet

Det er snart ti år siden Aksjonærforeningen fremmet KLAS - forslaget om at også personlige sparere skal slippe skatt på aksjeinntekter som de reinvesterer i aksjemarkedet. Våre trofaste medlemmer – og mange andre - vil vite at dette er en sak vi har kjempet iherdig for i alle disse årene. Med god støtte fra mange. Vi tapte i første omgang. Da svarte markedet med å tilby sine kunder det nest beste; såkalte fondskonti ala Nordnets Investeringskonto Zero. Ingen ting i veien med det. Tvert om. Men vi synes jo at skattefritak for reinvesterte aksjeinntekter er noe lovgiver bør gi oss gratis og ikke noe vi skal kjøpe av megler.

Og nå er vi så godt som ved målet. For pkt. 17 i dagens skatteforliket lyder: «Regjeringen bes foreslå en ordning for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond i forbindelse med budsjettet for 2017 som innebærer at gevinster ikke beskattes løpende.» Siri Meling (H) som er saksordfører for skattemeldingen bekrefter at dette ikke kan leses annerledes enn en marsjordre til regjeringen om komme opp med KLAS eller en tilsvarende ordning med samme effekt.

Så gratulerer alle aksjesparere!

Utbytteskatten: Et litt kortere steg i helt feil retning.

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag om at aksjeinntekter skal beskattes hardere enn avkastningen på annen sparekapital. Vi beklager naturligvis at det er tverrpolitisk enighet om å forskjellsbehandle spareformer. Som forening gjorde vi vårt ytterste for å få Stortinget på bedre tanker, men vant dessverre ikke frem. At så få andre hevet røsten mot denne ekstraskatten på aksjeinntekter er et tankekors. Hvor var alle de som bygger hele sin eksistens på at folk kjøper, selger og eier aksjer – konsernsjefene, aksjefondsforvalterne, meglerne, børsen - da rammebetingelsene for det å kjøpe, selge og eie aksjer ble foreslått betydelig forverret?

Forskjellen mellom aksjesparing og annen sparing blir noe mindre enn opprinnelig foreslått dels fordi annen kapitalavkastning skal senkes til 23 prosent og ikke til 22 prosent som foreslått og dels fordi skjermingsrenten skal «økes til et nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning.»

Formueskatten

Aksjonærforeningen er prinsipielt motstander av formueskatt. Når den likevel er en realitet i vårt land, oppfatter vi det som positivt at aksjer gis en rabatt på 20 prosent.

mandag 25. april 2016

Straffeskatt uten begrunnelse

Regjeringen vil ha mer langsiktig sparing. Dessuten vil den at folk flest skal spare mer i aksjer. Øke sitt eierskap i norske bedrifter, skrev den i sin politiske plattform. Vel og bra. Ja riktig lovende ble det da finansministeren slo fast at «Vi trenger langt mindre skatt på det vi vil ha mer av». Likevel, til tross for at både logikk og fornuft skulle tilsi at det gikk mot langt mindre skatt på aksjesparing, foreslår regjeringen det stikk motsatte.

Mens skatten på all annen kapitalinntekt senkes til 22% (f.o.m. 2018), tillegges aksjeinntekter en straffeskatt som gir en samlet skattesats på 32% i 2018 og fremover. Dermed kaster man tilsynelatende ubekymret nok et prinsipp over bord, nemlig at ulike spareformer bør behandles likt.

Man begrunner krumspringet med at skatteøkningen vil forhindre det man kaller inntektskifte, at de som selv eier den bedriften de jobber i velger å ta ut vederlag for utført arbeid i form av utbytte heller enn som lønn. Begrunnelsen er heftet med mange svakheter. Den største er at den bare er relevant for de som har en så sterkt eierposisjon at de kan inntektskifte. For det store flertallet aksjonærer og aksjefondsandelseiere – vi snakker blant annet om langt mer enn en million helt alminnelige sparere – er inntektskifte en umulighet. En regel som skal forhindre at du og jeg går hen og gjør det umulige, får et umiskjennelig preg av «God dag mann økseskaft». Kjære finansminister: Det sparende publikum fortjener i anstendighetens navn en bedre begrunnelse for noe som fremstår som en ren straffeskatt.

Å innføre forskjellsbehandling der likebehandling råder er en ganske umoderne øvelse. Det er ikke uten videre opplagt at den som setter pengene sine i banken, låner dem bort eller kjøper en utleiebolig, kan glede seg over markant redusert skatt på avkastningen sin mens de som sparer i aksjer eller aksjefond skal straffes med en like markant skatteøkning. Det må forklares. Signalene – kjøp bolig, selg aksjer og aksjefond – er stikk i strid ikke bare med regjeringens egne prinsipper, men også med sunn fornuft. Kjære finansminister: Hvorfor denne forskjellsbehandlingen? Og hvorfor akkurat nå i disse krevende tider?

Forskjellsbehandling er og blir en uting. Lovfestet sådan er riktig ille. Den undergraver skattemoralen og i dette tilfellet skaper den en situasjonen som formelig roper på kreative spareprodukter som kan nøytralisere ulikheten. Finansnæringen står alltid parat til å gi sine kunder det lovgiver vil forbeholde andre. Allerede i dag selger den produkter som gjør det som egentlig er aksjeinntekter om til renteinntekter. Og nye produkter vil komme. Å forsøke å stoppe dette bare for å tviholde på en forskjellsbehandling man ikke kan begrunne, er fåfengt og ikke særlig produktivt.


Da er det enklere, smarte og billigere å skrinlegge hele ideen om forskjellsbehandling. Glem forslaget om straffeskatt på aksjeinntekter eller i det minste på aksjespareinntekter. Inntekter som likevel aldri kan inntektskiftes. Som for eksempel utbytter og gevinster som stammer fra børsnoterte aksjer og fra aksjefond. Det finnes enkle måter å gjøre det på som ikke bare er lette å forklare, forstå og administrere, men også umulige å omgå. 

fredag 12. februar 2016

Kan stoppes av hestehandel



Under denne overskriften skriver Dagens Næringsliv (bak betalingsmuren, dessverre) i dag om Aksjonærforeningens initiativ til å få fjernet ekstraskatten på aksje- og aksjefondssparing. 

Aps finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen. Foto: Mikaela Berg
Venstres medlem i finanskomiteen, Terje Breivik, sier forslaget vårt er «meget interessant». Høyres Siri Meling som er saksordfører i skatteforhandlingene, sier de «absolutt er klar over denne problemstillingen». 

Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen sier sågar at de er svært klar over ­«konsekvensen av skattefor­slaget». Hun sier også at dette er et av temaene som ligger på forhandlingsbordet. 

Og akkurat det er kanskje det mest gledelige så langt. For uten initiativ som vårt, taler alt for at ekstraskatten på aksjesparing hadde vært et ikke-tema i de pågående forhandlingene. Det har lykkes oss å få saken opp på bordet. Nå skal kjepphester ris, kameler svelges og hester handles. Likevel er muligheten for at fornuften seirer til slutt innen rekkevidde. 
To be continued…..

torsdag 28. januar 2016

Et steg tilbake eller to steg frem?

Stortinget behandler i disse dager skattemeldingen som kommer til å bestemme skattepolitikken i mange år fremover. Gjennom å senke selskapsskatten og øke utbytteskatten flytter regjeringen skattebyrden fra virksomhetene og over på deres – norske - eiere.  Det er et farlig høyt spill og et langt steg tilbake når man vet hvor avhengige norske små og mellomstore virksomheter er av kapital fra norske eiere. Aksjonærforeningen krever at aksjesparere skal slippe økt utbytteskatt.

Et steg tilbake

Vi risikerer en smertefull kapitalflukt til utlandet som ikke på noen måte kompenseres ved ny kapital fra utenlandske investorer ettersom slik kapital nesten utelukkende tilflyter de aller største selskapene. Regjeringen prøver seg med påstanden om at kombinasjonen senket selskapskattesats og øket utbytteskattsats vil medføre et skattenivå for utbytter i fremtiden lik 2015-nivå. Det hadde vært sant dersom hele selskapskatteletten kom eierne og ingen andre til gode. Men det gjør den jo ikke. 

Hvorfor vil regjeringen øke utbytteskatten?

Begrunnelsen for det som kalles "oppjustering av utbytter" er at når man reduserer selskapsskatten så antar man at fristelsen for folk som eier den bedriften de jobber å ta ut utbytte i stedet for lønn, øker. Det som kalles inntektskifte. Noen studie av hvor mye inntektskifte en reduksjon av selskapsskatten vil utløse finnes ikke. Ei heller noen analyse av hvor skadelig inntektskifte måtte være. Så for å forhindre noe man ikke vet hvor skadelig er, så øker man for sikkerhets skyld skatten på alle og alles aksjeinntekter. Prisen er naturligvis redusert kapitaltilgang for norsk næringsliv. Og det skremmende er at den prisen er den blåblå regjeringen beredt til å betale. Det lover ikke godt. Men det er Stortinget som har det avgjørende ordet og der aner vi en gryende innsikt om at dersom man vil stimulere nordmenn til å investere mer i norsk næringsliv, så må man ta noen grep.

Et steg frem?

Er formueskatten på vei ut? Mye kan tyde på det. Vi leser at stortingsflertallet vurderer et
Svein Flåtten (H) nestleder i finanskomiteen har en jobb å gjøre
forslag om å fjerne formueskatten på all annen formue enn privatpersoners realkapital, dvsboliger, hytter, biler mm. Om forslaget går igjennom innebærer det i realiteten slutten på den særnorske og med god grunn mye utskjelte formueskatten. Endelig en god nyhet for mange aksjesparere. Og et steg frem for kapitaltilgangen til et næringsliv i omstilling. Om det er nok til å kompensere for øket utbytteskatt er ikke godt å vite, men er det det så har man altså tatt et steg tilbake og et frem og er dessverre ikke nærmere målet om økte investeringer i norsk næringsliv. 

To steg frem?

Men slett ikke alle aksjesparere har glede av at formueskatten forsvinner. Hver eneste aksjesparer rammes imidlertid av øket skatt på utbytte. Den typiske aksjesparer - 350.000 aksjonærer bare i børsnoterte selskaper og mer enn en million andelseiere i aksjefond - kan ikke inntektskifte, men får økt skatt likevel. Det er:
ulogisk å øke skatten for å hindre aksjesparere i å inntektskifte ettersom de ikke under noen omstendigheter kan inntektskifte
urimelig at avkastningen på sparepenger som er investert i aksjer eller aksjefond skal beskattes strengere enn bank- og obligasjonsrenter og andre kapitalinntekter
uheldig fordi det kommer til å fremme skatteplanlegging og salg av spareprodukter hvis eneste formål er å gjøre aksjeinntekter om til kapitalinntekter i skattemessig forstand
uforståelig med tanke på regjeringens uttalte ambisjon om å øke småinvestorers eierskap i norske bedrifter og de negative signaler man sender om aksjesparing
unødvendig ettersom det er så lett å lage en regel som fritar de aller fleste aksjesparere fra en  skatteøkning som ikke er ment å ramme dem.

Aller helst ser vi naturligvis at hele tanken om oppjustering av utbytte forkastes, men dersom så ikke skjer forventer vi at alle Stortinget tilhengere at et spredt privat eierskap - og de er i flertall - tar konsekvensen av det og ser til at vanlige aksjesparere skjermes.

Derfor foreslår Aksjonærforeningen at utbytter og gevinster som stammer fra børsnoterte aksjer eller fra aksjefond og som tilfaller privatpersoner, skal unntas oppjustering.

En slik regel er utvetydig, enkel å utforme, forstå og praktisere for alle involverte. Den er dessuten umulig å omgå, samt gjenoppretter langt på vei prinsippet om at avkastning på sparekapital skal beskattes likt uansett hvordan den er investert. Ettersom den bare gjelder privatpersoner vil provenyeffekten (skatteinngangen) bli begrenset. Dessverre omfatter den ikke unoterte aksjer, men vi er åpne for å diskutere en annen og videre avgrensning forutsatt at den er like utvetydig. Vi tror en slik regel er innen rekkevidde og gjør hva vi kan for tidsnok å overbevise finanskomiteens medlemmer om fornuften og viktigheten av en slik regel.

To steg frem heller enn ett tilbake.

Gjennom både å vedta fjerning av formueskatten og avgrensning av oppjustering av utbytteskatten, kan Stortinget gjøre regjeringens ene steg tilbake om til to viktige steg frem.

tirsdag 19. januar 2016

Når et selskap vil strykes fra børs

Fra tid til annen opplever vi at selskaper søker om å bli strøket fra børsnotering til tross for at det har hundrevis av aksjonærer som ønsker seg det vern en børsnotering innebærer. EVRY er et ferskt eksempel og i disse dager vurderer det danske selskapet Serendex Pharmaceuticals (SENDEX) som er notert på Oslo Axess, det samme. 
Kan du som småaksjonær gjøre noe for å forhindre at et selskap blir strøket? Den gode nyheten er: Ja, det kan du.
La oss først se på EVRY-eksempelet:
EVRY søkte som kjent i fjor om å bli strøket fra børsnotering siden en majoritetseier alene eide 88 pst. Oslo Børs sa med sin kunnskap om og nærhet til markedet nei. Først og fremst fordi de mer enn 600 aksjonærene i selskapet hadde krav på det vern en børsnotering innebærer. EVRY klaget imidlertid og fikk medhold av Børsklagenemnden - et organ oppnevnt av Finansdepartementet og betydelig fjernere markedets puls.
Nemden la stor vekt på at ingen småaksjonærer hadde stemt mot da man besluttet å søke strykning på ekstraordinær generalforsamling. Selv om ikke småaksjonærene hadde kunnet påvirke selve generalforsamlingsvedtaket, hadde en markert motstand fra deres side sendt et sterkt signal som Oslo Børs (og eventuelt børsklagenemden) i sin tur hadde måttet ta hensyn til da søknaden om strykning ble behandlet. I en undersøkelse foretatt etter at vedtaket om strykning var fattet, svarte mer enn to hundre EVRY-aksjonærer at de var imot strykning. Mye taler for at dersom disse hadde tatt konsekvensen av sitt standpunkt og stemt mot på den eneste arenaen som virkelig teller, nemlig generalforsamlingen, så hadde EVRY fremdeles vært notert i dag.
Småaksjonærer kan altså neppe forhindre at et selskap vedtar å søke om å bli strøket, men motstand på generalforsamlingen kan forhindre at børsen innvilger søknaden.

Moralen er:
Er du Serendex-aksjonær og ønsker fortsatt børsnotering må du uttrykkelig stemme mot forslaget om å søke strykning når det behandles på ekstraordinær generalforsamling 9. februar. Hvordan du går frem dersom du ikke vil ta turen til Danmark, fremkommer av innkallingen. At du ikke kan forhindre vedtaket betyr ingenting for jo flere som stemmer mot - det var ved årsskiftet 330 aksjonærer i selskapet - jo større er sannsynligheten for at børsen i sin tur avslår søknaden fra selskapet.
Og det er jo det som teller.


torsdag 17. desember 2015

Flere på banen mot Regjeringens skattediskriminering

Verdipapirfondenes forening (VFF) har endelig kommet på banen med synspunkter som Aksjonærforeningen har fremmet - med få, men hederlige unntak nokså alene - helt siden det ble kjent at regjeringen ville innføre en "straffeskatt" på aksjeinntekter. Du kan lese VFF's utspill på E24 her. Godt å se at flere som til nå har vært tause endelig tar bladet fra munnen. 
Regjeringen foreslår jo en straffeskatt på alle aksjeinntekter for å hindre at folk som eier den bedriften de jobber i skal ta ut lønnen sin i form av utbytte. At de aller, aller fleste aksjonærer og absolutt alle aksjefondsandelseiere ikke kan inntektskifte, bryr vår borgerlige regjering seg ikke om. Alle skal straffeskattes.
Da finanskomiteen på Stortinget holdt høring om dette, var det bare Aksjonærforeningen og AksjeNorge som benyttet anledningen til å slå et slag for at alle som ikke kan inntektskifte heller ikke skal omfattes av skatteøkningen.
Og av alle organisasjoner som ga innspill til Regjeringen i forkant av skattemeldingen ("alle" var med) var det bare Skattedirektoratet og Aksjonærforeningen som talte småinvestorenes sak gjennom å foreslå modeller for avgrensning av skatteøkningens virkeområde. 
Regjeringen hørte dessverre ikke på oss. Men nå ligger skattemeldingen på Stortingets bord så la oss virkelig håpe at man der har virkelighetsforankring nok til å gjøre det. Det vil vi få vite i løpet av vinteren for meldingen skal etter planen vedtas i begynnelsen av mars. 
Kjenner du en stortingsrepresentant, så ring henne eller ham!!

onsdag 11. november 2015

Fra mageplask til svalestup?

Halvannen million aksje- og aksjefondssparere får økt skatt på sparingen sin. Det står ikke svart på hvitt noe sted, men når man finleser statsbudsjett og tilhørende dokumenter nøye så fremgår det at alle aksjeinntekter (i statsbudsjettet kalt «utbytter mv») skal oppjusteres med faktor 1,15 før de tillegges alminnelig inntekt og beskattes som sådan. Et formidabelt mageplask som lett kan forvandles til et vakkert svalestup.


(Innlegget er i forkortet form publisert i Dagens Næringsliv 12. november 2015.)

En aksjegevinst på 10.000 kroner skal mao tillegges en liksominntekt på 1.500 kroner og vips så er det 11.500 kroner som skal beskattes. Faktoren skal økes år for år slik at aksjesparere i 2018 skal betale 32% skatt på sin avkastning, mens de med utleieboliger f.eks slipper unna med 22% kapitalskatt på inntektene sine.


Selskapsskatten foreslås senket til 22%. Det er utmerket. Det gir større overskudd etter skatt og flere penger for selskapene til å investere i egen bedrift. Alternativt mer utbytte til store og små eiere som kan reinvesteres i ny verdiskapende virksomhet. Men regjeringen ser også at når den senker selskapskatten til 22% og lar utbytteskatten følge med ned, så blir det mer fristende for folk som jobber i et selskap de selv eier, å ta ut lønn i form av lavt beskattet utbytte enn høyt beskattet arbeidsinntekt. For å gjøre slik "inntektskifting" mindre fristende oppjusterer man utbytter. 

Smart, men bare tilsynelatende, for ikke en gang regjeringen er overbevist om at det er særlig virkningsfullt. Den skriver nemlig at oppjusteringen bare vil redusere inntektskifting «noe».  Man forslår altså et tiltak som kanskje vil ramme dem det er ment å ramme «noe» vel vitende (?) om at de som først og fremst og helt sikkert vil bli rammet fullt ut, er det store antallet aksje- og aksjefondseiere som ikke kan inntektskifte. Dette henger ikke på greip.


Faksimile fra Dagens Næringsliv
Man skulle tro at en regjering som i sin politiske plattform skriver at den vil «øke småsparernes eierskap i norske bedrifter» ville gjøre noe for nettopp det; å øke småsparernes eierskap. Men nei. Ikke regjeringen Solberg. Man stimulerer ikke småinvestorer til å investere i norsk verdiskaping gjennom skjerpet beskatningen. 345 000 aksjonærer i børsnoterte selskaper kommer ikke til å bli flere av at aksjeinntekter beskattes hardere enn alle andre kapitalinntekter.

Genuint dårlig idé

Men hvordan kan en regjering som sier at den vil øke småspareres eierskap i norske bedrifter komme på en så genuint dårlig idé som dette. Begrunnelsen om å forhindre inntektskifting er et formidabelt mageplask. Småsparere kan ikke inntektskifte. Regjeringen gjør likevel ikke noe forsøk på å komme opp med en annen og mer relevant begrunnelse. Det er en sterk indikasjon både på at det ikke finnes noen god begrunnelse og på at man verken har hatt småsparere eller sin egen ambisjon om maktspredning og mangfoldig eierskap i tankene de siste to årene.

Løsningen
Trøsten er at dette stygge mageplasket lett kan omgjøres til et vakkert svalestup. Vi beskrev hvordan da vi deltok på finanskomiteens høring om statsbudsjettet for et par uker siden: Behold oppjustering av aksjeinntekter, men hold alle aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes utenfor. Kall dem gjerne «passive eierinntekter» og beskatt dem som det de er, nemlig kapitalinntekter! Slik kan både inntektskifting motarbeides og småsparernes eierskap økes. Og det er bra, for et næringsliv - og ikke minst et næringsliv i omstilling - står alltid sterkere med opinionen i ryggen.

Om ikke regjeringen kan eller vil se at avkastning på sparepenger plassert i aksjer eller aksjefond er kapitalinntekter og ikke arbeidsinntekter, så setter vi vår lit til at et stortingsflertall i den pågående behandlingen av statsbudsjettet, kan få den på rett spor.

onsdag 7. oktober 2015

Skattereformen diskriminerer aksjesparere

Regjeringen har gang på gang har forsikret oss om at de ønsker å øke folk flests deltakelse på eiersiden i norsk næringsliv. Det skulle man ikke tro når man leser dagens forslag til nytt skatteopplegg. For heller ikke denne gangen gjør den noe som helst for å levere på denne gode ambisjonen. Tvert om. 

Mens skatt på for eksempel renteinntekter og inntekter av utleiebolig foreslås redusert - i første omgang til 25 prosent, men til 22 prosent i 2018) så velger regjeringen å gå i motsatt retning når det gjelder det den kaller "utbytter mv". Begrepet omfatter ikke bare aksjeutbytter, men også gevinster ved salg av aksjer (også børsnoterte) og aksjefondsandeler. Slike inntekter skal i 2016 multipliseres med 1,15 før de beskattes. Det legges med andre ord opp til en diskriminering av aksjesparere som er helt ubegripelig og mer begripelig blir det dessverre ikke når en leser begrunnelsen.

Regjeringen viser nemlig til at med senket selskapsskatt blir det mer fristende for folk som jobber i en virksomhet de eier å ta det som i virkeligheten er lønn ut som aksjeutbytte. Ingen tvil om at det er riktig. Men de aller, aller fleste av oss som eier aksjer eller aksjefondsandeler er ikke en situasjon der vi kan "inntektskifte". Likefullt skal vi betale for at betydelig færre ikke skal fristes til å snyte på skatten.

Slik kan vi ikke ha det. Så stol på at vi i Aksjonærforeningen vil gjøre vårt - i høringer og møter med politikere - for å dreie forslaget i aksjespareres favør. Skal "utbytter mv" særbeskattes, så må i det minste inntekter fra aksjefond og børsnoterte aksjer holdes utenom. 

torsdag 1. oktober 2015

Byråkratenes aksjeeie

Kan en næringspolitiker som anbefaler sine kolleger å ikke investere i norsk næringsliv fortsatt kalle seg næringspolitiker? Neppe, Geir Pollestad (Sp) bør søke seg til en annen komité.


Mer enn middels konspiratorisk anlagt


Innlegg Dagens Næringsliv
1. oktober 2015
Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) mener ifølge DN 29/9 at det bør være like store krav til åpenhet om aksjeeie for departementsråder og statssekretærer som for stortingsrepresentanter og statsråder. Det er det ikke vanskelig å være enig i. Verre blir det når Pollestad mener at de samme personene bør holde seg helt unna enkeltaksjer. Skremmende blir det når man tar i betraktning at det er lederen for Stortingets næringskomité som snakker. 

Den ytterste leverandør av gode rammebetingelser for norsk næringsliv bør være opptatt av at flest mulig bidrar med interesse, innsikt og sparepenger i utviklingen av det verdiskapende Norge. Også toppbyråkrater. At stortingsrepresentanter og departementenes politiske ledelse også viser tro på og interesse for norsk næringsliv, er naturligvis heller ikke av veien. At en fremstående næringspolitiker heller ser at disse investerer i fond, som i henhold til statistikk fra Verdipapirfondenes forening sender de aller fleste pengene utenlands, er oppsiktsvekkende. 

Med nye regler om åpenhet og eksisterende regler om habilitet, må man være mer enn middels konspiratorisk anlagt for å frykte at disse vil svikte partiprogram, instrukser og etiske retningslinjer for å mele sin egen kake. Det er tvert om større grunn til å bekymre seg over at politikere og byråkrater eier så lite i norsk næringsliv. Hvilken kompetanse har de da på å gi de beste rammebetingelser for såvel næringsliv som aksjesparing. 


torsdag 24. september 2015

HLNG OG forskjellsbehandling


At børsnoterte selskaper skal behandle sine aksjonærer likt er en selvfølge. Både lovverk og børsens egne regler er soleklare på at forskjellsbehandling som ikke er saklig begrunnet ut fra selskapets og aksjonærenes felles interesse ikke er tillatt. Höegh LNG Holdings (HLNG) har etter vår mening gått over streken.



Styret ved Oslo Børs vedtok nylig å ilegge SpareBank 1 Østfold Akershus et overtredelsesgebyr på 480.000 kroner for brudd på nettopp denne bestemmelsen. Noe i samme retning fortjener Höegh LNG Holdings (HLNG) for måten de gjennomførte sin rettede emisjon 9. september. Aksjonærforeningen anmodet den gangen børsen om å se på saken. Etter børsstyrets vedtak om overtredelsesgebyr er vår anmodning blitt enda mer relevant og aktuell og vi avventer spent børsens vurdering.

En viktig konsekvens av prinsippet om likebehandling er jo eksisterende aksjonærers fortrinnsrett til å tegne nye aksjer ved kapitalutvidelser. En rett som HLNG overlegent satte til side da de nylig vedtok og gjennomførte en rettet emisjon mot et fåtall eksisterende aksjonærer og utenforstående investorer. Ingen uvanlig fremgangsmåte og ofte akseptabel dersom man har en saklig begrunnelse for forskjellsbehandlingen og man signaliserer en reparasjonsemisjon som gir de øvrige aksjonærene mulighet til å delta på like vilkår. I dette tilfellet er det ikke presentert noen form for begrunnelse – verken saklig eller usaklig - og noen reparasjonsemisjon ble det ikke lagt opp til.


Emisjonskursen landet på 122,- etter en bookbuildingsprosess dvs. 6,- under sluttkurs dagen før. I utgangspunktet en pen rabatt. I alle fall om kursnivået hadde holdt seg. Eller steget. Nå ville imidlertid virkeligheten og markedet noe annet. For den fordelen man hadde tiltenkt «de utvalgte» rant ut i sanden siden aksjen raskt falt under emisjonskurs. Dermed var på den annen side en mulighet til å få tegne aksjer til 122,- i en reparasjonsemisjon ikke mye verd. Men at aksjen skulle falle til under emisjonskurs, var neppe et scenario man la til grunn da man vedtok emisjonen – og forskjellsbehandlingen. 

torsdag 10. september 2015

En svenskevits utenom det vanlige


I vår ble DNB og deretter Nordea tatt på fersken i å føre mer enn hundre tusen kunder bak lyset. Mistanken om skapindeksering hadde vært der lenge, men så satt Finanstilsynet foten ned. Meget bestemt. DNB og Nordea fikk stå der med skammen og love bod og bedring.  For fondene har blitt billigere og forvaltningen bedre. Men noe tilbakebetaling til lurte kunder, er det ikke snakk. Bare et løfte om ikke å svindle mer i fremtiden. Men så til det overskriften antyder!

Finansinspektionen skyddar storbankernas fuskfonder 

Det skriver Carl Rosén som er VD for Aktispararna (foto) i svenske Dagens Nyheter.
Carl Rosén Foto Fredrik Stehn
I Sverige har man nemlig hatt samme mistanken lenge og da en sjef i fondskjempen Robur plumpet ut med sannheten: nemlig at et av deres «folkefond» ikke hadde nubbsjans til å slå den indeksen de tok seg meget godt betalt for å slå. Da var katta ute av sekken og det svenske tilsynet Finansinspektionen (FI) var nødt til å se på om det virkelig er like ille i Sverige som i Norge. Og det er det. Antakelig mye verre. For FI’s utredning avdekket en rekke stygge overtramp, men – tro det eller ei - nekter å offentliggjøre den avslørende rapporten. Den er nemlig hemmeligstemplet fordi innholdet kan få innvirkning på de berørtes forvalternes forretningsvirksomhet! 

Blir en finansaktør -i alle fall dersom det er en storbank - tatt for regelrett fusk i Sverige så ser altså tilsynsorganet (tilsynsorganet!) til at fusket hemmeligholdes. For ellers kunne jo kundene gå hen å velge forvaltere som ikke fusker. Og hvordan skulle det ta seg ut?!?

onsdag 15. april 2015

Hvorfor blir ikke folk opprørt av fondsbløffen?

Finanstilsynet tok nylig landets største aksjefondsforvalter, DNB Asset Management, med buksene nede. De hadde på langt nær levert den aktive forvaltningen kundene var lovet og som fondet tok seg betalt for. Det kalles skapindeksering på godt norsk og skapindeksering er ikke annet enn ren og skjær svindel på enda bedre norsk.

– Våre forvaltere gjør valg hver eneste dag, og noen ganger gjør de feil valg, sier DNB's konserndirektør Rathke til DN.no i dag.

Nåvel. Vi kan alle gjøre feil "noen ganger", men når forvaltere av nesten 8 milliarder av 127.000 spareres sparekroner gjør det konsekvent og i fem år (!) er det mildest talt påfallende at ingen internt i DNB grep inn før Finanstilsynet gjorde det. Trolig var det å ikke gripe inn et bevisst valg fra ledelsen. Alternativet er at de sov i timen. Begge deler burde lede til at DNBs renommé som aksjefondsforvalter ble rasert.

Men det ser ikke ut til å være tilfellet. For minst like påfallende er det at de 127.000 lurte småsparerne ikke har reagert på at DNB urettmessig har forsynt seg av sparepengene deres. Hvorfor?


Neppe fordi de synes det er OK å bli svindlet. Snarere fordi de ikke opplever at de er blitt det. Eller ikke har forstått det. For kundene har jo faktisk hatt en pen avkastning i perioden. At det skyldtes markedsutviklingen som DNB neppe kan ta æren for og at den burde vært mye bedre dersom DNB hadde holdt det de lovet, tenker nok de færreste på. Blant annet fordi de ikke aner hva forvalteren faktisk har tatt seg betalt. Rett og slett fordi DNB, i dette tilfellet, aldri gir opplysninger om det beløpet. En underkommunisering av kostnadsaspektet som åpenbart har fått ønsket effekt. En ukritisk kundemasse. En nesten bevisstløs kundemasse man kan melke år ut og år inn for honorarer man ikke har gjort seg fortjent til.

DNB Asset Management lover bot og bedring. Honorarene reduseres og mer aktiv forvaltning loves. Alexandra Morris - en kvinne med vel dokumentert integritet - hentes fra Odinfondene. Fremtiden ser mao lysere ut for DNBs fondskunder. Men å kompensere allerede lurte kunder vil de ikke gjøre. Det synes vi at kundene bør kreve.

torsdag 9. april 2015

Passiv eierinntekt

Vi har liten tro på at Scheelutvalget vil få gjennomslag for sitt forlag om å øke skatten på aksjeutbytter og gevinster på aksjer og aksjefond - det utvalget kaller eierinntekter - fra dagen 27 prosent til 41 prosent. Men skulle forslaget mot enhver formodning likevel vinne frem, så har vi i vårt høringssvar til Finansdepartementet lansert et forslag som langt på vei vi moderere de skadelige effekter en slik omlegging vil få for den vanlige småinvestor. 
Forslaget vårt går i korthet ut på at privatpersoners eierinntekter knyttet til børsnoterte aksjer og til aksjefond kalles "passiv eierinntekt" og beskattes på samme måte som andre kapitalinntekter (f.eks. renter), det vil si med en skattesats som er den samme som skattesatsen for alminnelig inntekt. Med en slik justering av forslaget til Scheel vil skatten på inntektene fra børsnoterte aksjer og fra aksjefond bli redusert fra dagens 27 prosent til 20.
Les hele høringssvaret her .

onsdag 4. mars 2015

Får kundene pengene sine tilbake, DNB?

Finanstilsynet har påvist det mange har mistenkt, nemlig at landet største aksjefondsforvalter har ført sine kunder bak lyset gjennom å ta betalt for en tjeneste de ikke har levert. Men får kundene pengene sine tilbake?

Aksjefondet DNB Norge forvalter mer enn 7 milliarder kroner for mer enn 120 000 sparere. Sparere som betaler nøyaktig seks ganger (!) så høye honorarer som de omlag 6 000 som har plassert pengene sine i DNBs indeksfond – uten å få mer igjen for pengene. Jeg har tidligere uttalt at skapindeksering er ren og skjær svindel. Det står jeg ved.

Finanstilsynet skriver blant annet at “forvaltningen har ligget tett opp mot referanseindeksen, mens fondet er tilbudt og priset som et aktivt forvaltet fond. Finanstilsynet finner dette kritikkverdig og i strid med kravene til god forretningsskikk. Kritikken forsterkes i lys av fondets betydelige størrelse, at fondet er rettet inn mot ikke-profesjonelle investorer, og det faktum at foretaket har opprettholdt en årlig fast forvaltningsgodtgjørelse som ikke forsvarer hvordan fondet reelt sett er blitt forvaltet og tilbudt”.

At Finanstilsynet nå tar tak i dette, hedrer dem. Det fortjener sparerne og det fortjener ikke minst de mange i forvalterskaren som tross alt gjør en seriøs jobb.

DNB får seg en stygg ripe i lakken, men det er sparerne som er taperne. På flere måter. Mange vil nok ønske å flytte sine investeringer fra DNB Norge, men oppdage at de er fanget av skattereglene. For selv om de reinvesterer hele beløpet hos en forvalter som tar aktiv forvaltning på alvor eller i et indeksfond, må de nemlig betale skatt på en eventuell gevinst ved innløsning av DNB Norge. Nok et bevist på at dagens skatteregler hemmer konkurransen mellom fondene og nok et argument for Aksjonærforeningens forslag (KLAS) om at aksjeinntekter skal være skattefrie så lenge de reinvesteres i aksjemarkedet.

Nå pålegger Finanstilsynet DNB å endre praksis, alternativt å prise DNB Norge slik de priser sitt indeksfond. Vel og bra og lenger har vel ikke tilsynet myndighet til å gå. Men hva med alle de hundretalls millioner kroner som DNB urettmessig har belastet sine kunder i årenes løp?

Å kreve disse tilbakebetalt bør være en god sak for Forbrukerrådet!