tirsdag 24. oktober 2017

Aksjonærforeningen på Stortinget

Nedenfor følger Aksjonærforeningens innlegg da Stortingets finanskomité inviterte til høring om statsbudsjettet for 2018. Det blir veldig komprimerte innlegg ved slike høringer ettersom de ikke får overstige fem minutter. Innlegget bygger imidlertid på det notat vi samtidig overleverte komiteen og som du finner på nettsiden vår

(Har du synspunkter eller kommentarer så del de gjerne i kommentarfeltet under eller skriv til post@aksjonaerforeningen.no)


Med litt bedre tid skulle jeg gitt Stortinget velfortjent ros for å ha innført Aksjesparekonto. ASK har gjort aksjesparing enklere, enda mer gunstig og det uten bruk av skatteincentiver. Veldig bra, men bra kan og bør bli bedre. 

UTBYTTER MÅ OMFATTES AV SKATTEUTSETTELSEN I ASK INNEN UTLØPET AV OVERGANGSPERIODEN.
Regjeringen foreslår at overgangsordningen utvides til ut 2018. Det slutter vi oss til. Den foreslår imidlertid ikke å utvide ordningen til også å omfatte utbytter slik vi og en rekke andre høringsinstanser har anbefalt. Det gjør dessverre ordningen ufullkommen ettersom gevinster og utbytter er to sider av samme sak.
Vi ber Stortinget anmode regjeringen om å rette opp denne mangelen innen utløpet av overgangsperioden. 
Samtlige høringsinstanser som har berørt emnet påpekte at ikke bare gevinster, men også utbytter bør omfattes av skatteutsettelsen i ASK. Vårt inntrykk er at dette også er oppfatningen her i huset – dersom det lar seg gjøre innenfor gjeldende lover og forpliktelser.
I finansdepartementet har man imidlertid tilsynelatende slått seg til ro med at kombinasjonen EØS-forpliktelser, skatteutsettelse, utbytter og kildeskatt – altså den skatt utlendinger betaler på utbytter mottatt fra norske selskaper - er så problematisk at man har valgt å holde utbyttene utenfor. Dette er for defensivt når ambisjonen er en komplett spareordning.
Vårt forslag til løsning - som støttes helhjertet av blant andre NHO og Finans Norge – går ut på at man i stedet for å holde utbytter utenfor ordningen holder kildeskatten utenfor, men bare for privatpersoner siden det bare er privatpersoner som kan åpne ASK. Vi foreslår altså at utenlandske privatpersoner skal få slippe å betale skatt til Norge på aksjeutbytter. Subsidiært at privatpersoner hjemmehørende i EØS slipper å skatte til Norge for utbytter som stammer fra aksjesparekonto.
Det lyder kanskje både generøst og kostbart, men er det ikke. Utenlandske privatpersoner mottar en forsvinnende liten del av de utbytter norske selskaper betaler sine eiere – i størrelsesorden 2 promille når det gjelder børsnoterte selskaper. Og da snakker vi om et realistisk provenytap på et par millioner kroner om man går for det subsidiære forslaget.
Scheel-utvalget foreslo å fjerne kildeskatten for alle unntatt for aksjonærer hjemmehørende i lavskatteland. Regjeringen sa nei fordi det dermed kan oppstå en risiko for at Norge kan bli et gjennomstrømningsland for overskuddsflytting. Det er imidlertid selskapsstrukturer som driver overskuddsflytting, ikke de vi vil frita for kildeskatt, nemlig privatpersoner. 
150.000 sparere har allerede åpnet aksjesparekonto og mange flere blir det og de fortjener alle en best mulig ordning senest i løpet av overgangsperioden slik at man - når den tid kommer - kan evaluere en komplett spareordning fremfor en man vet haltet allerede i starten.

ALLE INNSKUDD PÅ KONTOEN I LØPET AV ÅRET MÅ INNGÅ I SKJERMINGSGRUNNLAGET
I følge skattelovens skal skjermingsgrunnlaget settes til kontohavers laveste innskudd på kontoen i løpet av inntektsåret………». I denne setningen må ordet laveste erstattes med samlede. Dagens formulering møtte av gode grunner massiv motstand fra samtlige høringsinstanser som berørte temaet. Regjeringen har likevel ikke foreslått å endre den. Det bør Stortinget gjøre noe med.

OPPJUSTERING AV AVKASTNINGEN PÅ SPAREKAPITAL PLASSERT I AKSJER OG AKSJEFOND MÅ FJERNES.
Mer enn en million aksje og aksjefondsparere har enda ikke fått noen forklaring på hvorfor Stortinget år etter år insisterer på at de som setter sparepengene sine i aksjer eller aksjefond skal betale en betydelig ekstraskatt på avkastningen sin – en ekstraskatt som de som setter sparepengene sine i bank, rentefond eller utleieboliger (sic!) slipper å betale. Det vanlige er jo å ekstrabeskatte uønsket adferd. Her insisterer man altså på det motsatte. Det krever en forklaring.Røveren i eventyret heter «Oppjustering» og må i anstendighetens navn fjernes for all avkastning som ikke kan sammenblandes med lønn. Vårt notat beskriver hvor enkelt det kan gjøres. Rett og slett ved at aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes gis en oppjusteringsfaktor = 1,0.
Takk for oppmerksomheten.



fredag 29. september 2017

Fremdeles Hafslundaksjonær?

Husk at 9. oktober er siste frist for å protestere mot innløsningskursen.

Hafslund er som kjent snart en saga blott som børsnotert selskap. Oslo Energi Holding AS (OEH) eier over 90 % og har dermed rett til å tvangsinnløse de aksjonærene som i sommer syntes at NOK 96,75 pr aksje var for lite og derfor valgte å ikke akseptere tilbudet. Det er ikke mulig å protestere på innløsningen som sådan, men som aksjonær kan du fremdeles protestere mot innløsningskursen!
Dersom du fremdeles mener at NOK 96,75 pr aksje er for lavt – og det er du i så fall ikke alene om – så er det ingen grunn til å nøle med å protestere. Fristen går nemlig ut 9. oktober. De som ikke har protestert innen fristen anses å ha akseptert og vil således etter kort tid få utbetalt det tilbudte beløpet.

Hvordan protesterer jeg?   

Alt du trenger gjøre er å sende en epost til Oslo Energi Holding med følgende tekst: «Som aksjonær i Hafslund ASA avslår jeg, [navn], den tilbudte innløsningssummen for mine aksjer.». Bruk adressen at@bahr.no og skriv Oslo Energi Holding i emnefeltet så havner den hos rette vedkommende.

For de som protesterer vil innløsningskursen bli fastsatt ved skjønn
Hvordan dette skjønnet skal igangsettes er ennå ikke klarlagt. Enten vil OEH ta ut begjæring om skjønn, eller så må minoritetsaksjonærene selv gjøre det. OEH har ennå ikke bestemt seg hva de vil gjøre. Kostnadene for et slikt skjønn skal i utgangspunktet bekostes av OEH dersom det ikke besluttes at utgiftene likevel helt eller delvis skal dekkes av minoritetsaksjonærene.

Det er viktig å huske på at det tidligere styret i Hafslund ASA har anbefalt minoritetsaksjonærene ikke å godta OEHs innløsningstilbud. Styret har innhentet en vurdering av verdien på aksjene fra Sparebank 1 Markets, som har konkludert med at selskapets underliggende verdier per aksje er NOK 139 dersom man tar utgangspunkt i forventede transaksjonsverdier i dag og NOK 168 dersom man tar utgangspunkt i diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer. Det er med andre ord gode grunner til å stille spørsmålstegn ved innløsningskursen på NOK 96,75. 

Trenger jeg advokatbistand?
Egentlig ikke. Har du bare protestert i tide vil du uansett nyte godt av den eventuelt høyere innløsningskurs som skjønnet måtte resultere i. Ettersom dette er prosesser de fleste av oss opplever ganske sjelden, anbefaler Aksjonærforeningen likevel minoritetsaksjonærer å la seg bistå av advokat.  Kontakt derfor din egen advokat eller kontakt advokat Sigurd Knudtzon i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig som vi vet er engasjert av flere Hafslund-aksjonærer. Han kan nås på skn@svw.no eller mobil 934 68 087.

onsdag 20. september 2017

Utsatt skatt er ikke spart skatt

Du blir ikke tøffere av å røyke Marlboro og du oppnår ingen skattereduksjon av å åpne Aksjesparekonto. At man i markedsføringen av et dårlig produkt tillegger det gode egenskaper det ikke har og kjører hardt på disse, er en ting. Men å bruke samme taktikk når man vil markedsføre et så glimrende produkt som Aksjesparekonto, er noe helt annet. 
-Den nye ordningen med aksjesparekonto er tungt markedsført av finansnæringen som «skattegunstig», «spar skatt!», «skattegavepakke». «skatteamnesti», «spesielt gunstige skatteregler» og milliarder som ligger på gaten, klare til plukking. Så skriver media og retter søkelyset mot et forhold som jeg oppfatter som problematisk. Dagens Næringsliv gjør det også i denne artikkelenGjennom det massive kjøret på skatt skaper man (jeg kunne skrevet bevisst eller ubevisst, men det er naturligvis bevisst) et inntrykk av at her er det skatt å spare. Vel vitende om at argumentet om skattereduksjon trumfer alle andre argumenter når finansielle tjenester og produkter skal markedsføres. Ut fra et kommersielt perspektiv er det derfor lett å forstå at man bruker skatteargumentet for alt det det er verd.
De virkelige fordelene drukner i skattefokuset.
For en som «har vært med fra starten» er det moro å se at Aksjesparekonto markedsføres så kraftig som ordningen blir i disse dager. Og gledelig at kundene strømmer til. Jeg er sikker på at vi med denne ordningen med tiden får flere aksjesparere. Og enda mer tilfredse aksjesparere. Min bekymring bunner imidlertid i at de reelle fordelene med Aksjesparekonto ikke kommer godt nok frem når så stor vekt legges på skatt. For dersom man ad akademisk vei skulle kunne klare å dokumentere skattereduksjon så er de under enhver omstendighet ubetydelige i forhold til de reelle fordelene.
Langsiktig aksjesparing er sparing som i seg selv gir god avkastning. En avkastning som kan bli enda bedre dersom man nyttiggjør seg de muligheter som ligger i ASK-ordningen. Det ironiske er jo at den kanskje største fordelen er at man ikke lenger trenger å tenke skatt når man bestemmer seg for om man vil kjøpe eller selge. Endelig kan vi småinvestorer gjøre som proffene med egne investeringsselskaper; glemme alt som har med skatt å gjøre når vi vurderer endringer i porteføljen.
Utsatt skatt er veldig bra og bra nok, men det gir ingen skattebesparelser verd å snakke om.
Bernt Bangstad, styreleder

onsdag 10. mai 2017

Kildeskatt ut - utbytter inn

Aksjesparekontoen (ASK) er endelig i ferd med å bli en realitet. I løpet av de neste ukene skal Finansdepartementet legge siste hånd på verket når det gjelder forskriftene som skal komplettere den nye paragrafen i skatteloven (§10-21) som omhandler aksjesparekontoen. Dessverre kan ikke departementet rette opp den største mangelen ved den nye ordningen, nemlig at utbytter ikke inngår. Ettersom målet er en komplett og fullverdig spareordning så må Stortinget på banen for å se til at alle inntekter innenfor ASK-ordningen beskattes likt uansett om det dreier seg om gevinster eller utbytte. Det det bør skje jo før jo heller. Og det er kildeskatten som må vike.

Hvorfor bare gevinster og ikke utbytter?
Våre EØS-forpliktelser tilsier visstnok at ASK må kunne åpnes av alle EØS-borgere og ikke bare av nordmenn. Så lenge ASK bare omfatter gevinster er ordningen uinteressant for utlendinger ettersom de likevel ikke betaler skatt på gevinster, m.a.o. ingen skatteutsettelse. Inkluderes utbytter blir det derimot verre. Utlendinger må nemlig betale skatt på utbytter de får fra norske selskaper. Den såkalte kildeskatten. Og skal man tro de som bestemmer så er miksen EØS-forpliktelser, utbytter og kildeskatt en blanding som ikke kan kombineres i denne sammenhengen. 

Når du spør politikerne
Hvordan og hvorfor er vanskelig å forstå og så godt som umulig å forklare på en pedagogisk måte. Jeg skal derfor ikke prøve. Bare slå fast at dersom man fjerner utbytter av blandingen slik man nå har gjort, så går det greit. Men da har man altså dessverre skapt en ordning som behandler gevinster og utbytter forskjellig.

Men siden målet er å gjøre aksjesparing enklere og mer attraktivt for flere så må det jo for alle parter være viktig at utbytter og gevinster behandles likt. Den aller enkleste måten å oppnå det på er å fjerne kildeskatten fra den nevnte miksen i stedet for å fjerne utbytter. For fjerner man utlendingenes plikt til å betale kildeskatt så har man også fjernet begrunnelsen for å behandle gevinster og utbytter forskjellig.

Når du spør Aksjonærforeningen
Å fjerne kildeskatten burde ikke sitte langt inne. I alle fall ikke om man begrenser seg til å fjerne den på utbytter EØS-borgere mottar fra ASK-eide aksjer. Det er nemlig ikke rare greiene. Innenfor EØS er kildeskatt nemlig noe som bare rammer (1) personlige aksjonærer som (2) investerer i enkeltaksjer. Den absolutte majoriteten, selskapsaksjonærene, har nemlig krav på fritak! Og de som kjøper andeler i norske aksjefond heller enn aksjer i norske selskaper betaler heller ikke kildeskatt!

Med andre ord: For å kunne innkassere noen få millioner i kildeskatt fra den lille gruppen* det her er snakk om, velger altså våre politikere å spolere mange hundre tusen norske spareres mulighet til en komplett og fullverdig aksjespareordning. Assosiasjonene rundt dette med barnet og badevannet har sjelden vært så påtrengende. 

Den åpenbare løsningen er å fjerne kildeskatten (i alle fall for utbytter som stammer fra ASK). Da kan utbytter inkluderes i ASK og det sparende publikum har fått den komplette aksjespareordningen de har fortjent. Dette har vi blant annet i brevs form tatt opp med både storting og regjering. Brevet kan du lese her.

Det hører med til historien at Scheel-utvalget i sin tid foreslo å oppheve kildeskatten for alle unntatt for aksjonærer hjemmehørende i lavskatteland. Regjeringen sa nei fordi det dermed kunne oppstå en risiko for at Norge kunne bli et gjennomstrømmingsland i forbindelse med overskuddsflytting. Styrken på dette argumentet kan diskuteres, men vårt forslag omfatter utelukkende utbytter fra børsnoterte selskaper og aksjefond på den ene siden og til personlige aksje- og aksjefondsparere på den andre. Begge grupper hjemmehørende innenfor EØS. Ettersom dette neppe er de typiske aktørene når det gjelder uønsket overskuddsflytting så vil vårt forslag ikke innebære noen øket risiko for at Norge skal bli et gjennomstrømmingsland. 

*) I følge VPS er det i underkant av 15.000 personlige aksjonærer i selskapene notert på Oslo Børs som ikke er hjemmehørende i Norge. Til sammen eier de 0,15 prosent av børsformuen. Dersom selskapene notert på Oslo Børs et år utbetaler 100 mrd kroner i utbytte, havner 150 millioner av disse hos utenlandske personlige aksjonærer som enten betaler 15 eller 25 prosent i kildeskatt. Dersom samtlige ikke-norske personlige aksjonærer skulle åpne ASK-konto – og det er naturligvis utenkelig – så vil Norge altså gå glipp av et sted mellom 20 og 30 mill kroner i skatteinntekter. 

mandag 16. januar 2017

Ønsker dialog med Finansdepartementet

Dagens Næringsliv publiserte 9. januar mitt innlegg om den aksjesparekonto regjeringen innfører i løpet av året. Konklusjonen er at ordningen er god (skulle bare mangle at vi synes det ettersom den nesten er en blåkopi av den ordningen vår forening har jobbet og lobbet for i mer enn ti år), men at den kan bli bedre. Det vi etterlyser er at ordningen skal omfatte reinvestering av utbytter og ikke bare gevinster. Dessuten vil vi at avkastningen fra aksjesparekontoen skal skattlegges på lik linje med hvordan avkastningen fra andre sparekontoer skattlegges, dvs uten såkalt oppjustering.

I dagens avis kommer statssekretær Jørgen Næsje (FrP) i Finansdepartementet med et tilsvar som har utløst følgende epost blant annet med en  forespørsel om å få i stand et møte:

Statssekr. Jørgen Næsje
Statssekretær Jørgen Næsje
Hei. Jeg leser med stor interesse ditt tilsvar til mitt innlegg i Dagens Næringsliv forleden. Fint at vi er enige om at ordningen er god. Jeg tror også at vi kan klare å bli enige om at den kan bli enda bedre.

Vi ville derfor sette stor pris på en samtale med politisk ledelse i departementet om dette spesielt og om den langsiktige aksjesparingens betydning og betingelser mer generelt, og ser frem til et forslag om møtetidspunkt.

At departementet mener at beskatning av utbytte reiser flere problemstillinger knyttet til EØS-reglene og skatteavtalene fremgår av statsbudsjettet for 2017. Det er riktig at det reiser enkelte problemstillinger, men det virker påfallende defensivt bare å fastslå dette uten å gjøre konstruktive forsøk på å finne gode løsninger som gjør det mulig å inkludere utbytter - og dermed fullt ut levere på det som er Stortingets egentlige intensjon med ordningen. Vi har innspill på dette området som vi håper departementet vil lytte til.

I ditt tilsvar skriver du at "Bangstad (kritiserer) at uttak fra aksjesparekontoen skattlegges på samme måte som avkastning på aksjer som eies direkte". Det jeg kritiserer er jo ikke at avkastningen fra aksjesparekontoen skattlegges på samme måte som annen aksjeavkastning, men at den skattlegges annerledes en avkastningen fra andre sparekonti. Å skattlegge avkastning på sparekapital plassert i aksjer og aksjefond for å forhindre inntektskifting er i beste fall ulogisk. Særlig i en situasjon der man ønsker mer langsiktig aksjesparing.

med vennlig hilsen
Bernt Bangstad, styreleder


Så får vi se hva et slik møte kan avstedkomme.
Fortsettelse følger,

torsdag 13. oktober 2016

Høring om statsbudsjettet 2017

Aksjonærforeningen deltok på den høringen som Stortingets finanskomité inviterte til vedrørende regjeringens forslag til statsbudsjett. En på mange måter selsom affære. Ettersom det er mange organisasjoner som vil ytre seg får man bare fem minutter hver. Så det gjelder å være presis i formuleringene og ikke ta opp for mange saker. 

Vi konsentrerte oss om to saker som vi summerte opp i forslag om :

  • at Stortinget ber regjeringen legge opp til en aksjesparekonto som inkluderer utbytter og som forbeholdes privatpersoner med skatteplikt til Norge og
  • at oppjusteringsfaktoren for aksjeinntekter senkes fra 1,15 til 1,0 for all avkastning som stammer fra sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond


Her gjengir vi innlegget:

1. AD REGJERINGENS FORSLAG OM AKSJESPAREKONTO
Forslaget om AKSJESPAREKONTO er et godt fundament å bygge en fornuftig og holdbar aksjesparebeskatning på. Forslaget har en rekke positive elementer, men også svakheter som Aksjonærforeningen vil drøfte mer i detalj når det om ikke lenge kommer på høring.

Ulempe at utbytter ikke inngår i ordningen
Én vesentlig svakhet med modellen er imidlertid at den ikke inkluderer utbytter. Man stimulerer reinvestering av gevinster, men stimulerer ikke til at den delen av bedriftenes overskudd som utbetales som utbytte til eierne, pløyes tilbake til bedriftene. Dette skurrer. 
For en aksjesparer er gevinster og utbytter to sider av samme sak. At en del av avkastning skal beskattes sånn og en annen slik, vitner dessverre om at man ikke riktig har tatt inn over seg den langsiktige aksjesparingens vesen der det å akkumulere og reinvestere avkastning er helt sentralt.  

Vi tror regjeringen er enig med oss om at det er knyttet en rekke ulemper til at utbytter ekskluderes fra ordningen. Regjeringen opplever seg nok - slik vi leser statsbudsjettet – som fanget av EØS avtalens bestemmelser om likebehandling. For dersom utenlandske EØS-sparere skal kunne åpne en norsk AKSJESPAREKONTO blir utbyttedelen uhyre krevende å håndtere rent administrativt og skattemessig. Regjeringen redegjør grundig for det i statsbudsjettet. Men av den grunn å ekskludere alt som heter utbytte (alt over den horisontale streken) er etter vår mening å gå unødvendig langt.

For sett fra et norsk perspektiv ville det jo være mye bedre å ekskludere på individnivå, altså de som ligger til høyre for den vertikale streken, mao privatpersoner som ikke har skatteplikt til Norge. 

Vårt forslag er derfor at Stortinget ber regjeringen om å legge opp til at kontoen forbeholdes privatpersoner med skatteplikt til Norge slik at den kan gjøres gjeldende for både utbytter og gevinster. Da først blir ordningen intakt og kan fungere etter forutsetningene. 

Kan man ekskludere EØS-sparere som ikke er skattepliktige til landet? 
Svenskene gjør det i alle fall! Deres suksessrike investeringssparkonto ISK som i likhet med den ordningen vi snakker om her har til formål å stimulere aksjesparing, ikke med skattelette, men med ved å gjøre det enklere for folk, kan bare åpnes av privatpersoner med skatteplikt til Sverige.  

Regjeringen er tydelig på at en norsk AKSJESPAREKONTO ikke innebærer noen skattebesparelse. Det i seg selv burde gjøre en ekskludering av utenlandske sparere nær på uproblematisk. Vi bør dessuten se i øynene at en AKSJESPAREKONTO som den regjeringen skisserer er bra for norske sparere, men den kommer garantert ikke til å bli en kioskvelter blant EØS-sparere. Blant annet fordi utenlandske sparere som investerer i norske aksjer stort sett gjør det gjennom nasjonale ordninger som for dem er gunstigere. 

Hensynet til Norge og norske sparere bør gå foran hensynet til utenlandske sparere som likevel ikke kommer til å benytte seg av ordningen. 

2. AD OPPJUSTERING AV AKSJEUTBYTTE
Regjeringen har innført en oppjustering av aksjeinntekter for å motvirke inntektskifte. I den forbindelse foreslås det å øke oppjusteringsfaktoren for alle aksjeinntekter fra 1,15 i år til 1,24 neste år. Aksjonærforeningen foreslår at den samme faktoren senkes fra 1,15 til 1,0 for all avkastning som stammer fra sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond. 

Dette er inntekter som ikke kan forveksles med lønn og som aldri kan inntektskiftes. Det tar regjeringen innover seg og forsøker å dempe den uheldige bivirkningen gjennom økt skjerming. Vel og bra, men bedre enn å medisinere bivirkningene av en medisin man vet ikke har effekt, er rett og slett å la være å sette inn den virkningsløse medisinen. 

Oppjusteringen har nok kommet for å bli. I alle fall til neste skattereform. I mens kan uheldige bivirkninger for sparerne langt på vei elimineres gjennom at faktoren settes til 1,0 for avkastning fra børsnoterte aksjer og aksjefond. Da nærmer man seg dessuten betydelig det Stortinget har etterlyst, nemlig lik beskatning av like spareformer. For den foreslåtte økningen i skjermingsrenten på 0,5 prosent er likevel ikke på langt nær nok til å utjevne de urimelige skatteforskjellene mellom unit link-produkter, banksparing og sparing direkte i aksjer.

fredag 6. mai 2016

Tause i kampen om utbytteskatten

Stortinget har dessverre og etter mye om og men sluttet seg til regjeringens forslag om at aksjeinntekter skal beskattes hardere enn avkastningen på annen sparekapital. Utbytteskatten, som jeg uten å nøle kaller en straffeskatt på aksjesparing, er et langt steg i helt feil retning. Alle så dette komme, men at det var så få av oss som hevet røsten mot aksjeskatten mens det enda fantes en mulighet til å få politikerne på bedre tanker, overrasker og bekymrer.

Hvor var alle de som bygger hele sin eksistens på at folk eier og handler aksjer og aksjefond da rammebetingelsene for investeringer i næringslivet ble foreslått vesentlig forverret?

Hvor var fondsforvalterne?

Til sammen har de en million personkunder som alle som en vil bli rammet av skatteskjerpelsen. Aksjefond har over natten blitt en betydelig mindre lønnsom spareform. Fondsforvaltere med en smule selvbevarelsedrift – og kundefokus – burde jo mobilisert til rene folkebevegelsen for å stoppe den straffeskatten som kunde deres påføres. Men intet skjedde. Jeg er sikker på at aksjefondene – ikke minst omdømmemessig – hadde kunnet høste mye ved tydelig og offensivt å ta kundenes parti i det offentlige rom. Nå er det for sent.

Eller konsernsjefene?

Hvor var lederne i børsnoterte selskaper med tusenvis av store og små aksjonærer, mange av dem er dessuten deres egne ansatte? Jeg har ikke sett en eneste en av dem reagere på at øket skatt på aksjeinntekter gjør det mindre attraktivt å være medeier i selskapene deres. At øket skatt på aksjeinntekter gjør «aksjer for ansatte»-programmene deres mindre lokkende. At det med øket skatt på aksjeinntekter blir gunstigere å være långiver enn medeier. En gyllen mulighet til å styrke båndene mellom selskap og eiere gikk tapt da selskapene unnlot å ta eiernes parti i det offentlige rom.

Og meglerapparatet?

Er de virkelig ikke bekymret over det for norske investorer – små og store – blir merkbart mindre lønnsomt å kjøpe, selge og eie aksjer i norsk næringsliv? Med Nordnets Anders Skar som hederlig unntak hørte jeg ikke en eneste megler argumentere offentlig mot forslaget om å skjerpe beskatningen av kundene deres.  Ikke en gang børsen hadde innvendinger mot utbytteskatten.


Hva alle disse aktørene har gjort i det stille, vet jeg ikke mye om. De har kanskje vært aktive bak kulissene, men det er i så fall ikke godt nok. For mange hundre tusen aksjonærer og en million aksjefondsandelseiere fortjener å se at de som forvalter sparepengene deres virkelig anstrenger seg for å skape maksimal avkastning. Også etter skatt.



onsdag 4. mai 2016

KLAS - en klassisk arbeidseier!

Konto for langsiktig aksjesparing (KLAS) blir en realitet

Det er snart ti år siden Aksjonærforeningen fremmet KLAS - forslaget om at også personlige sparere skal slippe skatt på aksjeinntekter som de reinvesterer i aksjemarkedet. Våre trofaste medlemmer – og mange andre - vil vite at dette er en sak vi har kjempet iherdig for i alle disse årene. Med god støtte fra mange. Vi tapte i første omgang. Da svarte markedet med å tilby sine kunder det nest beste; såkalte fondskonti ala Nordnets Investeringskonto Zero. Ingen ting i veien med det. Tvert om. Men vi synes jo at skattefritak for reinvesterte aksjeinntekter er noe lovgiver bør gi oss gratis og ikke noe vi skal kjøpe av megler.

Og nå er vi så godt som ved målet. For pkt. 17 i dagens skatteforliket lyder: «Regjeringen bes foreslå en ordning for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond i forbindelse med budsjettet for 2017 som innebærer at gevinster ikke beskattes løpende.» Siri Meling (H) som er saksordfører for skattemeldingen bekrefter at dette ikke kan leses annerledes enn en marsjordre til regjeringen om komme opp med KLAS eller en tilsvarende ordning med samme effekt.

Så gratulerer alle aksjesparere!

Utbytteskatten: Et litt kortere steg i helt feil retning.

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag om at aksjeinntekter skal beskattes hardere enn avkastningen på annen sparekapital. Vi beklager naturligvis at det er tverrpolitisk enighet om å forskjellsbehandle spareformer. Som forening gjorde vi vårt ytterste for å få Stortinget på bedre tanker, men vant dessverre ikke frem. At så få andre hevet røsten mot denne ekstraskatten på aksjeinntekter er et tankekors. Hvor var alle de som bygger hele sin eksistens på at folk kjøper, selger og eier aksjer – konsernsjefene, aksjefondsforvalterne, meglerne, børsen - da rammebetingelsene for det å kjøpe, selge og eie aksjer ble foreslått betydelig forverret?

Forskjellen mellom aksjesparing og annen sparing blir noe mindre enn opprinnelig foreslått dels fordi annen kapitalavkastning skal senkes til 23 prosent og ikke til 22 prosent som foreslått og dels fordi skjermingsrenten skal «økes til et nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning.»

Formueskatten

Aksjonærforeningen er prinsipielt motstander av formueskatt. Når den likevel er en realitet i vårt land, oppfatter vi det som positivt at aksjer gis en rabatt på 20 prosent.

mandag 25. april 2016

Straffeskatt uten begrunnelse

Regjeringen vil ha mer langsiktig sparing. Dessuten vil den at folk flest skal spare mer i aksjer. Øke sitt eierskap i norske bedrifter, skrev den i sin politiske plattform. Vel og bra. Ja riktig lovende ble det da finansministeren slo fast at «Vi trenger langt mindre skatt på det vi vil ha mer av». Likevel, til tross for at både logikk og fornuft skulle tilsi at det gikk mot langt mindre skatt på aksjesparing, foreslår regjeringen det stikk motsatte.

Mens skatten på all annen kapitalinntekt senkes til 22% (f.o.m. 2018), tillegges aksjeinntekter en straffeskatt som gir en samlet skattesats på 32% i 2018 og fremover. Dermed kaster man tilsynelatende ubekymret nok et prinsipp over bord, nemlig at ulike spareformer bør behandles likt.

Man begrunner krumspringet med at skatteøkningen vil forhindre det man kaller inntektskifte, at de som selv eier den bedriften de jobber i velger å ta ut vederlag for utført arbeid i form av utbytte heller enn som lønn. Begrunnelsen er heftet med mange svakheter. Den største er at den bare er relevant for de som har en så sterkt eierposisjon at de kan inntektskifte. For det store flertallet aksjonærer og aksjefondsandelseiere – vi snakker blant annet om langt mer enn en million helt alminnelige sparere – er inntektskifte en umulighet. En regel som skal forhindre at du og jeg går hen og gjør det umulige, får et umiskjennelig preg av «God dag mann økseskaft». Kjære finansminister: Det sparende publikum fortjener i anstendighetens navn en bedre begrunnelse for noe som fremstår som en ren straffeskatt.

Å innføre forskjellsbehandling der likebehandling råder er en ganske umoderne øvelse. Det er ikke uten videre opplagt at den som setter pengene sine i banken, låner dem bort eller kjøper en utleiebolig, kan glede seg over markant redusert skatt på avkastningen sin mens de som sparer i aksjer eller aksjefond skal straffes med en like markant skatteøkning. Det må forklares. Signalene – kjøp bolig, selg aksjer og aksjefond – er stikk i strid ikke bare med regjeringens egne prinsipper, men også med sunn fornuft. Kjære finansminister: Hvorfor denne forskjellsbehandlingen? Og hvorfor akkurat nå i disse krevende tider?

Forskjellsbehandling er og blir en uting. Lovfestet sådan er riktig ille. Den undergraver skattemoralen og i dette tilfellet skaper den en situasjonen som formelig roper på kreative spareprodukter som kan nøytralisere ulikheten. Finansnæringen står alltid parat til å gi sine kunder det lovgiver vil forbeholde andre. Allerede i dag selger den produkter som gjør det som egentlig er aksjeinntekter om til renteinntekter. Og nye produkter vil komme. Å forsøke å stoppe dette bare for å tviholde på en forskjellsbehandling man ikke kan begrunne, er fåfengt og ikke særlig produktivt.


Da er det enklere, smarte og billigere å skrinlegge hele ideen om forskjellsbehandling. Glem forslaget om straffeskatt på aksjeinntekter eller i det minste på aksjespareinntekter. Inntekter som likevel aldri kan inntektskiftes. Som for eksempel utbytter og gevinster som stammer fra børsnoterte aksjer og fra aksjefond. Det finnes enkle måter å gjøre det på som ikke bare er lette å forklare, forstå og administrere, men også umulige å omgå. 

fredag 12. februar 2016

Kan stoppes av hestehandel



Under denne overskriften skriver Dagens Næringsliv (bak betalingsmuren, dessverre) i dag om Aksjonærforeningens initiativ til å få fjernet ekstraskatten på aksje- og aksjefondssparing. 

Aps finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen. Foto: Mikaela Berg
Venstres medlem i finanskomiteen, Terje Breivik, sier forslaget vårt er «meget interessant». Høyres Siri Meling som er saksordfører i skatteforhandlingene, sier de «absolutt er klar over denne problemstillingen». 

Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen sier sågar at de er svært klar over ­«konsekvensen av skattefor­slaget». Hun sier også at dette er et av temaene som ligger på forhandlingsbordet. 

Og akkurat det er kanskje det mest gledelige så langt. For uten initiativ som vårt, taler alt for at ekstraskatten på aksjesparing hadde vært et ikke-tema i de pågående forhandlingene. Det har lykkes oss å få saken opp på bordet. Nå skal kjepphester ris, kameler svelges og hester handles. Likevel er muligheten for at fornuften seirer til slutt innen rekkevidde. 
To be continued…..

torsdag 28. januar 2016

Et steg tilbake eller to steg frem?

Stortinget behandler i disse dager skattemeldingen som kommer til å bestemme skattepolitikken i mange år fremover. Gjennom å senke selskapsskatten og øke utbytteskatten flytter regjeringen skattebyrden fra virksomhetene og over på deres – norske - eiere.  Det er et farlig høyt spill og et langt steg tilbake når man vet hvor avhengige norske små og mellomstore virksomheter er av kapital fra norske eiere. Aksjonærforeningen krever at aksjesparere skal slippe økt utbytteskatt.

Et steg tilbake

Vi risikerer en smertefull kapitalflukt til utlandet som ikke på noen måte kompenseres ved ny kapital fra utenlandske investorer ettersom slik kapital nesten utelukkende tilflyter de aller største selskapene. Regjeringen prøver seg med påstanden om at kombinasjonen senket selskapskattesats og øket utbytteskattsats vil medføre et skattenivå for utbytter i fremtiden lik 2015-nivå. Det hadde vært sant dersom hele selskapskatteletten kom eierne og ingen andre til gode. Men det gjør den jo ikke. 

Hvorfor vil regjeringen øke utbytteskatten?

Begrunnelsen for det som kalles "oppjustering av utbytter" er at når man reduserer selskapsskatten så antar man at fristelsen for folk som eier den bedriften de jobber å ta ut utbytte i stedet for lønn, øker. Det som kalles inntektskifte. Noen studie av hvor mye inntektskifte en reduksjon av selskapsskatten vil utløse finnes ikke. Ei heller noen analyse av hvor skadelig inntektskifte måtte være. Så for å forhindre noe man ikke vet hvor skadelig er, så øker man for sikkerhets skyld skatten på alle og alles aksjeinntekter. Prisen er naturligvis redusert kapitaltilgang for norsk næringsliv. Og det skremmende er at den prisen er den blåblå regjeringen beredt til å betale. Det lover ikke godt. Men det er Stortinget som har det avgjørende ordet og der aner vi en gryende innsikt om at dersom man vil stimulere nordmenn til å investere mer i norsk næringsliv, så må man ta noen grep.

Et steg frem?

Er formueskatten på vei ut? Mye kan tyde på det. Vi leser at stortingsflertallet vurderer et
Svein Flåtten (H) nestleder i finanskomiteen har en jobb å gjøre
forslag om å fjerne formueskatten på all annen formue enn privatpersoners realkapital, dvsboliger, hytter, biler mm. Om forslaget går igjennom innebærer det i realiteten slutten på den særnorske og med god grunn mye utskjelte formueskatten. Endelig en god nyhet for mange aksjesparere. Og et steg frem for kapitaltilgangen til et næringsliv i omstilling. Om det er nok til å kompensere for øket utbytteskatt er ikke godt å vite, men er det det så har man altså tatt et steg tilbake og et frem og er dessverre ikke nærmere målet om økte investeringer i norsk næringsliv. 

To steg frem?

Men slett ikke alle aksjesparere har glede av at formueskatten forsvinner. Hver eneste aksjesparer rammes imidlertid av øket skatt på utbytte. Den typiske aksjesparer - 350.000 aksjonærer bare i børsnoterte selskaper og mer enn en million andelseiere i aksjefond - kan ikke inntektskifte, men får økt skatt likevel. Det er:
ulogisk å øke skatten for å hindre aksjesparere i å inntektskifte ettersom de ikke under noen omstendigheter kan inntektskifte
urimelig at avkastningen på sparepenger som er investert i aksjer eller aksjefond skal beskattes strengere enn bank- og obligasjonsrenter og andre kapitalinntekter
uheldig fordi det kommer til å fremme skatteplanlegging og salg av spareprodukter hvis eneste formål er å gjøre aksjeinntekter om til kapitalinntekter i skattemessig forstand
uforståelig med tanke på regjeringens uttalte ambisjon om å øke småinvestorers eierskap i norske bedrifter og de negative signaler man sender om aksjesparing
unødvendig ettersom det er så lett å lage en regel som fritar de aller fleste aksjesparere fra en  skatteøkning som ikke er ment å ramme dem.

Aller helst ser vi naturligvis at hele tanken om oppjustering av utbytte forkastes, men dersom så ikke skjer forventer vi at alle Stortinget tilhengere at et spredt privat eierskap - og de er i flertall - tar konsekvensen av det og ser til at vanlige aksjesparere skjermes.

Derfor foreslår Aksjonærforeningen at utbytter og gevinster som stammer fra børsnoterte aksjer eller fra aksjefond og som tilfaller privatpersoner, skal unntas oppjustering.

En slik regel er utvetydig, enkel å utforme, forstå og praktisere for alle involverte. Den er dessuten umulig å omgå, samt gjenoppretter langt på vei prinsippet om at avkastning på sparekapital skal beskattes likt uansett hvordan den er investert. Ettersom den bare gjelder privatpersoner vil provenyeffekten (skatteinngangen) bli begrenset. Dessverre omfatter den ikke unoterte aksjer, men vi er åpne for å diskutere en annen og videre avgrensning forutsatt at den er like utvetydig. Vi tror en slik regel er innen rekkevidde og gjør hva vi kan for tidsnok å overbevise finanskomiteens medlemmer om fornuften og viktigheten av en slik regel.

To steg frem heller enn ett tilbake.

Gjennom både å vedta fjerning av formueskatten og avgrensning av oppjustering av utbytteskatten, kan Stortinget gjøre regjeringens ene steg tilbake om til to viktige steg frem.

tirsdag 19. januar 2016

Når et selskap vil strykes fra børs

Fra tid til annen opplever vi at selskaper søker om å bli strøket fra børsnotering til tross for at det har hundrevis av aksjonærer som ønsker seg det vern en børsnotering innebærer. EVRY er et ferskt eksempel og i disse dager vurderer det danske selskapet Serendex Pharmaceuticals (SENDEX) som er notert på Oslo Axess, det samme. 
Kan du som småaksjonær gjøre noe for å forhindre at et selskap blir strøket? Den gode nyheten er: Ja, det kan du.
La oss først se på EVRY-eksempelet:
EVRY søkte som kjent i fjor om å bli strøket fra børsnotering siden en majoritetseier alene eide 88 pst. Oslo Børs sa med sin kunnskap om og nærhet til markedet nei. Først og fremst fordi de mer enn 600 aksjonærene i selskapet hadde krav på det vern en børsnotering innebærer. EVRY klaget imidlertid og fikk medhold av Børsklagenemnden - et organ oppnevnt av Finansdepartementet og betydelig fjernere markedets puls.
Nemden la stor vekt på at ingen småaksjonærer hadde stemt mot da man besluttet å søke strykning på ekstraordinær generalforsamling. Selv om ikke småaksjonærene hadde kunnet påvirke selve generalforsamlingsvedtaket, hadde en markert motstand fra deres side sendt et sterkt signal som Oslo Børs (og eventuelt børsklagenemden) i sin tur hadde måttet ta hensyn til da søknaden om strykning ble behandlet. I en undersøkelse foretatt etter at vedtaket om strykning var fattet, svarte mer enn to hundre EVRY-aksjonærer at de var imot strykning. Mye taler for at dersom disse hadde tatt konsekvensen av sitt standpunkt og stemt mot på den eneste arenaen som virkelig teller, nemlig generalforsamlingen, så hadde EVRY fremdeles vært notert i dag.
Småaksjonærer kan altså neppe forhindre at et selskap vedtar å søke om å bli strøket, men motstand på generalforsamlingen kan forhindre at børsen innvilger søknaden.

Moralen er:
Er du Serendex-aksjonær og ønsker fortsatt børsnotering må du uttrykkelig stemme mot forslaget om å søke strykning når det behandles på ekstraordinær generalforsamling 9. februar. Hvordan du går frem dersom du ikke vil ta turen til Danmark, fremkommer av innkallingen. At du ikke kan forhindre vedtaket betyr ingenting for jo flere som stemmer mot - det var ved årsskiftet 330 aksjonærer i selskapet - jo større er sannsynligheten for at børsen i sin tur avslår søknaden fra selskapet.
Og det er jo det som teller.


torsdag 17. desember 2015

Flere på banen mot Regjeringens skattediskriminering

Verdipapirfondenes forening (VFF) har endelig kommet på banen med synspunkter som Aksjonærforeningen har fremmet - med få, men hederlige unntak nokså alene - helt siden det ble kjent at regjeringen ville innføre en "straffeskatt" på aksjeinntekter. Du kan lese VFF's utspill på E24 her. Godt å se at flere som til nå har vært tause endelig tar bladet fra munnen. 
Regjeringen foreslår jo en straffeskatt på alle aksjeinntekter for å hindre at folk som eier den bedriften de jobber i skal ta ut lønnen sin i form av utbytte. At de aller, aller fleste aksjonærer og absolutt alle aksjefondsandelseiere ikke kan inntektskifte, bryr vår borgerlige regjering seg ikke om. Alle skal straffeskattes.
Da finanskomiteen på Stortinget holdt høring om dette, var det bare Aksjonærforeningen og AksjeNorge som benyttet anledningen til å slå et slag for at alle som ikke kan inntektskifte heller ikke skal omfattes av skatteøkningen.
Og av alle organisasjoner som ga innspill til Regjeringen i forkant av skattemeldingen ("alle" var med) var det bare Skattedirektoratet og Aksjonærforeningen som talte småinvestorenes sak gjennom å foreslå modeller for avgrensning av skatteøkningens virkeområde. 
Regjeringen hørte dessverre ikke på oss. Men nå ligger skattemeldingen på Stortingets bord så la oss virkelig håpe at man der har virkelighetsforankring nok til å gjøre det. Det vil vi få vite i løpet av vinteren for meldingen skal etter planen vedtas i begynnelsen av mars. 
Kjenner du en stortingsrepresentant, så ring henne eller ham!!

onsdag 11. november 2015

Fra mageplask til svalestup?

Halvannen million aksje- og aksjefondssparere får økt skatt på sparingen sin. Det står ikke svart på hvitt noe sted, men når man finleser statsbudsjett og tilhørende dokumenter nøye så fremgår det at alle aksjeinntekter (i statsbudsjettet kalt «utbytter mv») skal oppjusteres med faktor 1,15 før de tillegges alminnelig inntekt og beskattes som sådan. Et formidabelt mageplask som lett kan forvandles til et vakkert svalestup.


(Innlegget er i forkortet form publisert i Dagens Næringsliv 12. november 2015.)

En aksjegevinst på 10.000 kroner skal mao tillegges en liksominntekt på 1.500 kroner og vips så er det 11.500 kroner som skal beskattes. Faktoren skal økes år for år slik at aksjesparere i 2018 skal betale 32% skatt på sin avkastning, mens de med utleieboliger f.eks slipper unna med 22% kapitalskatt på inntektene sine.


Selskapsskatten foreslås senket til 22%. Det er utmerket. Det gir større overskudd etter skatt og flere penger for selskapene til å investere i egen bedrift. Alternativt mer utbytte til store og små eiere som kan reinvesteres i ny verdiskapende virksomhet. Men regjeringen ser også at når den senker selskapskatten til 22% og lar utbytteskatten følge med ned, så blir det mer fristende for folk som jobber i et selskap de selv eier, å ta ut lønn i form av lavt beskattet utbytte enn høyt beskattet arbeidsinntekt. For å gjøre slik "inntektskifting" mindre fristende oppjusterer man utbytter. 

Smart, men bare tilsynelatende, for ikke en gang regjeringen er overbevist om at det er særlig virkningsfullt. Den skriver nemlig at oppjusteringen bare vil redusere inntektskifting «noe».  Man forslår altså et tiltak som kanskje vil ramme dem det er ment å ramme «noe» vel vitende (?) om at de som først og fremst og helt sikkert vil bli rammet fullt ut, er det store antallet aksje- og aksjefondseiere som ikke kan inntektskifte. Dette henger ikke på greip.


Faksimile fra Dagens Næringsliv
Man skulle tro at en regjering som i sin politiske plattform skriver at den vil «øke småsparernes eierskap i norske bedrifter» ville gjøre noe for nettopp det; å øke småsparernes eierskap. Men nei. Ikke regjeringen Solberg. Man stimulerer ikke småinvestorer til å investere i norsk verdiskaping gjennom skjerpet beskatningen. 345 000 aksjonærer i børsnoterte selskaper kommer ikke til å bli flere av at aksjeinntekter beskattes hardere enn alle andre kapitalinntekter.

Genuint dårlig idé

Men hvordan kan en regjering som sier at den vil øke småspareres eierskap i norske bedrifter komme på en så genuint dårlig idé som dette. Begrunnelsen om å forhindre inntektskifting er et formidabelt mageplask. Småsparere kan ikke inntektskifte. Regjeringen gjør likevel ikke noe forsøk på å komme opp med en annen og mer relevant begrunnelse. Det er en sterk indikasjon både på at det ikke finnes noen god begrunnelse og på at man verken har hatt småsparere eller sin egen ambisjon om maktspredning og mangfoldig eierskap i tankene de siste to årene.

Løsningen
Trøsten er at dette stygge mageplasket lett kan omgjøres til et vakkert svalestup. Vi beskrev hvordan da vi deltok på finanskomiteens høring om statsbudsjettet for et par uker siden: Behold oppjustering av aksjeinntekter, men hold alle aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes utenfor. Kall dem gjerne «passive eierinntekter» og beskatt dem som det de er, nemlig kapitalinntekter! Slik kan både inntektskifting motarbeides og småsparernes eierskap økes. Og det er bra, for et næringsliv - og ikke minst et næringsliv i omstilling - står alltid sterkere med opinionen i ryggen.

Om ikke regjeringen kan eller vil se at avkastning på sparepenger plassert i aksjer eller aksjefond er kapitalinntekter og ikke arbeidsinntekter, så setter vi vår lit til at et stortingsflertall i den pågående behandlingen av statsbudsjettet, kan få den på rett spor.

onsdag 7. oktober 2015

Skattereformen diskriminerer aksjesparere

Regjeringen har gang på gang har forsikret oss om at de ønsker å øke folk flests deltakelse på eiersiden i norsk næringsliv. Det skulle man ikke tro når man leser dagens forslag til nytt skatteopplegg. For heller ikke denne gangen gjør den noe som helst for å levere på denne gode ambisjonen. Tvert om. 

Mens skatt på for eksempel renteinntekter og inntekter av utleiebolig foreslås redusert - i første omgang til 25 prosent, men til 22 prosent i 2018) så velger regjeringen å gå i motsatt retning når det gjelder det den kaller "utbytter mv". Begrepet omfatter ikke bare aksjeutbytter, men også gevinster ved salg av aksjer (også børsnoterte) og aksjefondsandeler. Slike inntekter skal i 2016 multipliseres med 1,15 før de beskattes. Det legges med andre ord opp til en diskriminering av aksjesparere som er helt ubegripelig og mer begripelig blir det dessverre ikke når en leser begrunnelsen.

Regjeringen viser nemlig til at med senket selskapsskatt blir det mer fristende for folk som jobber i en virksomhet de eier å ta det som i virkeligheten er lønn ut som aksjeutbytte. Ingen tvil om at det er riktig. Men de aller, aller fleste av oss som eier aksjer eller aksjefondsandeler er ikke en situasjon der vi kan "inntektskifte". Likefullt skal vi betale for at betydelig færre ikke skal fristes til å snyte på skatten.

Slik kan vi ikke ha det. Så stol på at vi i Aksjonærforeningen vil gjøre vårt - i høringer og møter med politikere - for å dreie forslaget i aksjespareres favør. Skal "utbytter mv" særbeskattes, så må i det minste inntekter fra aksjefond og børsnoterte aksjer holdes utenom.